Kola sommeren 2011

Turen til Kola sommeren 2011 var den tredje som jeg satte beina på tundraen. De to foregående turene har vært helt topp, men denne turen vil jeg betegne som en av de beste hittil. Mye fordi jeg viste ennå mere hva jeg gikk til samt at jeg kjente alle på gruppa veldig godt og det var heller ingen ulempe at jeg perset på tørt.

Gruppa bestod av Kjetil, Thor Erik, Lars, Per Erik, Roger og jeg. Tre av oss har vært på Kola før, mens tre var førstereisgutter. Vi valgte den reiseruta som tildligere år, Gardermoen-Kirkenes-Murmansk-Tundraen t/r.

Vel fremme i Kirkens blir vi plukket opp av minibussen som frakter oss til Murmansk. Veien fra Kirkenes til Murmansk har blitt betydelig utbedret de siste årene.

En stopp ved den «lokale» kafèn midt i mellom Kirkenes og Murmansk hvor det severes de lekreste rettene er obligatorisk.

Etter rasten er går turen videre til hotellet Meridian i Murmansk hvor vi tilbringer siste døgnet i sivilisasjonen før tundraen.

Neste dag går turen ut til Tumanyi for å bli plukket opp av helikopteret. Dette er en 3 timers tur på delevis dårlig asfatvei og elendig grusvei. Nervene roes med en liten cognac.

Når vi nærmer oss Tumanyi så skimter vi arbeidshesten som skal frakte oss ut på tundraen. Dette er gamle maskiner som har tjenestegjort i det russiske forsvaret, men pilotene pleier disse med omhu så de er meget velholdte.

En spent gjeng er klare.

Etter ca 20 minutter ser vi Rynda camp hvor vi skal plukke opp kokk/guide samt pakke om helikopteret.

Klare for tundraen.

Hardpakket

Sommeren hadde slått til for fullt inne på tundraen, så tilbakemeldingen fra tidligere grupper var at vannet var varmt og elvene hadde lav vannstand. I utgangspunktet så skulle vi først til Running i elva Litza, men vi fikk bytta til Oset i Kharlovka. Kjetil og jeg hadde vært på begge stedene, så vi viste at Oset ville fungere bedre under disse forholdene. Det var godt og sette beina på kjent mark.

Campen blir satt opp i full fart og vi hopper kjapt i vaderene å er klare for første kastet på brekket. Vi trekker strå om hvem som skal få det første kastet. Denne gangen var det Per-Erik som vant, og det gikk ikke lenge før han hadde fast fisk.

Vi tilbrakte 3 knallfine dager i Oset, og alle fikk bra med fisk. Mange av oss perset deriblant meg selv som fikk en flott ørret på 3,4 kg. Her følger en liten bildeserie fra den fighten.

Her følger noen flere bilder fra Oset

Midveis på turen flyttes vi neste camp og denne gangen skulle vi til First Knee i Liza.

Her var vannstanden lav, men vi hadde et fantastisk fiske. Det stod fisk rundt hver en stein i elva.

En av turens tøffeste opplevelser var da Kjetil tangerte rekorden sin på 3,1 kg. Fisken bestemte seg for å sette utfor stryket, og da var det bare for Kjetil å henge på 🙂

Her følger bilder fra den vanvittige turen nedover steinura.